Med utdannelsesbakgrunn fra Europa, omfattende forretningsvirksomhet og et internasjonalt kontaktnett fremsto Anker og Wedel som de øverste representantene for kontinentale strømninger og idéer.
Mer enn noen andre på den tiden innså de realitetene og så politikken i europeisk sammenheng, ikke i en provinsiell dansk eller norsk som de fleste andre.
Novembergrunnloven
4. november blir ofte avslutningsdatoen. Den såkalte novembergrunnloven beholdt det meste av selvstendighetselementene fra Eidsvoll og styrket Stortingets posisjon i forhold til kongemakten.
Christian Frederik måtte gi fra seg tronen og Carl 13. av Sverige ble valgt til ny konge.
Det som ofte ikke tas med i historien er statsrådet og den nye regjeringen som ble utnevnt 18. november. Norges første regjering i unionstiden ble utpekt etter råd fra grev Wedel.
Som den fremste representant for dem som mente at det riktigste for landet ville være å tilpasse seg unionen med Sverige, ble han en sentral aktør i utviklingen av Norges fremtid.
I praksis ble grev Wedel regjeringens leder som landets første finansminister. En nærmest umulig oppgave ventet ham: Finansvesenet var gått i oppløsning, Norge hadde ingen nasjonalbank, det fantes ikke noe statsbudsjett og landet hadde ingen kredittverdighet.
Landets første statsminister
Peder Anker ble overtalt av Carl Johan til å la seg utnevne til landets første statsminister i Stockholm. Utpekelsen skal ha foregått i hagestuen på Bogstad.
Som statsminister med sete i Stockholm fikk han et nært forhold til kongemakten og ble et bindeledd mellom kongen og hans statsråd i Christiania.
De øvrige statsrådene var ikke unionsvenner som Wedel og Anker, men tidligere selvstendighetsmenn som hadde prestisje i Norge.
Enkelt har man kalt denne regjeringen en nasjonal samlingsregjering. Dette mener vi det er viktig å ha med for å tydeliggjøre at grunnlovsjubileet i 2014 ikke bare markerer slutten på det 434 år gamle felleskapet med Danmark, men også den nye norske nasjonalstatens fødsel.
Et autentisk anlegg
Som arena er Bogstad Gård et av de mest autentiske anlegg i Norge fra denne perioden.
I den dansk-norske unionstiden befant de fleste offentlige bygg- og møterom seg i København. Kretsen rundt Christiania var derfor nødt til å bruke private hjem til politisk møtevirksomhet og representasjon.
Peder Anker utvidet både hovedbygningen og godsanlegget på Bogstad for å kunne ta imot gjester til både selskapelighet og viktige samtaler.
I dag står både hagestuen, salen, kabinettene, spisestuen, gårdsplassen og parken intakt og gir et tilnærmet korrekt tidsbilde fra et hjem sterkt preget av internasjonale strømninger.