Hovedbygningen som er bygget mellom 1760-1780 er oppført i klassisistisk byggestil og er et typisk eksempel på byggeskikken for landets overklasse på den tiden.
Gården Bogstad ble ryddet i forhistorisk tid og var i drift gjennom første del av middelalderen.
Etter svartedauen i 1349 ble stedet liggende øde, men kom senere i drift som leilendingsgods under Hovedøya kloster. Etter reformasjonen i 1536/37 ble alt kirkegods overført til kronen.
I 1649 opptrer den første private eier, fogden Morten Lauritzen («Ugle»). Under krigene på 1600-tallet ga han kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han skjøte på Bogstad og andre gårder i Sørkedalen.
Dette skapte et gods som omfattet både jord- og skogeiendommer og ga grunnlag for sagbruk og trelasthandel, næringer som utviklet seg raskt på 1600-tallet.
Peder Anker
Et viktig kapittel i Bogstads historie tilhører Peder Anker som overtok stedet i 1772.
Han tilhørte det øverste sjikt av det norske handelspatrisiatet og var den første av Bogstads eiere som bodde fast på gården.
Peder Anker utvidet hovedbygningen og innredet hjemmet med kunst og møbler etter moderne europeisk smak. Som ung hadde han fått sin utdannelse gjennom flere års reiser rundt i Europa. Dette kom til å påvirke han til en livslang innsats for fremme av norske forhold.
1814 er et merkeår i norsk historie.
Unionen med Danmark ble oppløst, Norge fikk sin egen grunnlov og gikk deretter inn i en løsere union med Sverige.
På den tiden var man nødt til å bruke private hjem til politisk møtevirksomhet og representasjon. Bogstad og Eidsvoll var to av de mest sentrale møtestedene dette året.
Høsten 1814 kom daværende Kronprins Karl Johan til Bogstad og spurte Peder Anker om han ville bli Norges statsminister i den nye regjeringen. I den første norske regjeringen ble også svigersønnen, Grev Herman Wedel Jarlsberg, utnevnt til finansminister.
Peder Ankers eneste barn, Karen Anker, giftet seg med grev Herman Wedel Jarlsberg og ble grevinne. De bosatte seg etterhvert på Bogstad og greven drev konsernet videre etter Peder Ankers død i 1824.
I 1854 ble godset delt mellom deres arvinger, slik at nesten hele skogsarelaet, jernverkene og sagbrukene gikk samlet over på én part. Denne parten er vesentlig blitt holdt samlet og er gått i arv i familien, ved navn Løvenskiold.
Dagens firma Løvenskiold-Vækerø er basert på det gamle Bogstad-godset.
Etter delingen ble Bogstad Gård liggende igjen med et mindre skogareal og en del dyrket mark, foruten hovedbygningen med det meste av det gamle innboet.
I 1955 solgte arvingene til Bogstad sin skog og jord til Oslo kommune, unntatt 130 mål park og annet terreng rundt hovedanlegget. Dette og Bogstads hovedbygning, med innbo, og parken ble gitt av arvingene til Bogstad Stiftelse etter ønske fra deres mor.
Museet på Bogstad eies av Bogstad stiftelse, men forvaltes av Norsk Folkemuseum. Bogstad Gård har egen administrasjon.