Hovedbygningen

Om Hovedbygningen

Hovedbygningen på Bogstad er som et lite Downton Abbey på norsk, der også kjøkkenet er bevart. Bygningens eldste del, midtpartiet, ble oppført rundt 1760 av Morten Leuch d.y. (1732-1768) og Mathia f. Collett (1737-1801). Leuch rev de gamle laftede bondehusene og lot oppføre en vakker trebygning i barokk stil. Her levde paret landlivets gleder, fortrinnsvis om sommeren. Morten og Mathia fikk ingen barn, og i 1772 kjøpte den unge Peder Anker (1749-1824) eiendommen. Gjennom sin mormor født Leuch var Peder Anker odelskandidat til Bogstad. I tillegg giftet han seg med fosterdatteren i huset, Anna Elisabeth Cold (1749-1803). I 1780-årene iverksatte han en storstilt utvidelse av anlegget, som ga Bogstad mye av det karakteristiske preget det har i dag. Hovedhuset ble forlenget sytten meter i hver retning, og fløyer og driftsbygninger ble føyet sammen og dannet det lukkede gårdsrommet. Senere generasjoner har gjort nødvendige endringer og tilpasninger, men i mindre grad. De største endringene ble foretatt av Bogstads siste godseierpar Nini og Westye Egeberg i 1916. Hovedbygningen fikk et utvidet inngangsparti og ble restaurert etter arkitekt Arnstein Arnebergs anvisninger. Mye ble da tilbakeført til Peder Ankers tid i stil og farger. En omfattende modernisering fant samtidig sted i form av innlagt strøm, sentralvarme og moderne badeværelser. 

Hovedbygningen har tre etasjer i tillegg til kryploft. På grunnplan var kjøkken, matboder, tjenerfløy og praktiske rom og arbeidsrom for tjenerskapet, som også fikk badeværelse og WC i 1916. Den representative hovedetasjen rommet i hovedsak stuer og saler rad på rad med utsikt mot Bogstadvannet. I tredje etasje var soveværelser, og fra 1889 et stort biljardrom.

Bogstad gård representerer et unikt herregårdsanlegg fra slutten av 1700-tallet. Godset kom i privat eie i 1649 og tilhørte samme slekt fram til 1955 da det ble stiftelse og museum. Bogstads storhetstid regnes fra 1772 til 1849, i eierperioden til Peder Anker etterfulgt av svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg. Begge spilte viktige roller i tiden fram mot 1814 og var med i Eidsvolls-forsamlingen. Peder Anker ble Norges første statsminister og Wedel ble rikets finansminister i den nye unionen med Sverige. Herskapshjemmet har stått delvis urørt siden den gangen, og kunst, møbler og gjenstander gir et autentisk tidsbilde. På en omvisning i museet kan du friske opp historien om 1814 og få innblikk i livet på en herregård.

 Øverste etasje inngår ikke i det faste omvisningsprogrammet.

Interiørene
Hovedinngangen fra gårdsplassen er sentralt plassert på hovedfløyen og man kommer direkte inn i en herskapelig innredet hall. Godseierfamiliens private rom ligger i den østlige enden av hovedetasjen, mens representasjonsrommene utgjør resten.Til kjøkkenet, arbeidsrommene og skolerom for herskapets barn, som alle ligger i første etasje, er det egne innganger. Det var et tydelig skille mellom herskap og tjenere – representasjon og arbeid.

Selskapsrommene har den eldste innredningen i huset, fra 1700- og 1800-tallet, med autentiske møbler og malerier. Festsalen er innredet i Louis Seize-stil. Her henger en italiensk malerisamling, kjøpt av Peder Anker på hans Grand Tour i Europa i 1760-årene, med italienske og nederlandske malere i Roma på 1600- og 1700-tallet. Opphengningen er original og preget av streng symmetri. Flygelet er fra 1870-årene og brukes fremdeles til konserter.