Parken

Parken på 130 dekar er Norges eldste landskapspark. Den innehar en stilmessig og historisk kontinuitet fra midten av 1700-tallet. I forbindelse med at Morten og Mathia Leuch oppførte en barokk hovedbygning rundt 1760, ble også en formal hage i akse med husets fasade anlagt på forsiden ned mot Bogstadvannet. Dette var et terrassert, symmetrisk anlegg med formklippende busker og trær. Dette kalles gjerne en "fransk hage" og spor etter denne er fortsatt tydelig i landskapet.

Den engelske landskapsparken ble anlagt av Peder Anker i 1780-årene, og strakte seg østover ned mot odden. Inspirasjonen ble som navnet tilsier i hovedsak hentet fra England. Anker sendte sin tyske gartner Johan Reinholdt Grauer til Kew Gardens i London for å lære om den nye hagekulturen. En slik park skulle være romantisk og by på overraskelser i form av kaskader, broer, karpedammer, store trær og slyngende hageganger, fullstendig fritatt for symmetrien som rådet i det barokke hageanlegget. Mange utenlandske trær og planter ble innført og parken ble et forbilde for en rekke anlegg i Norge. 

Parken har spilt en viktig rolle for godsets eiere, som spiskammers, selskapslokale, laboratorium, gartnerskole og som forskningsarena for eksperimentering med nye tresorter og planteslag. Gjester fra inn- og utland kom til Bogstad for å se, beundre og lære. Parken var i en særklasse og ble i sin tid foreslått som aktuell arena for det kommende universitetets botaniske hage, før denne fikk sin endelige plassering på Tøyen.

Fotografier i parken​

I parken er det utstilt et utvalg fotografier fra godseier Westye P. Egebergs (1877-1959) private album. Han var en ivrig hobbyfotograf og fotograferte fra mange situasjoner i livet. Blant yndlingsmotivene var dyr, jakt og idrett, sosiale settinger og familiebegivenheter. Hustruen Nini og døtrene Mimi, Lucy og Karen går igjen på bildene, som viser parklivets gleder i den private sfæren på begynnelsen av 1900-tallet. Bildene er i stort format og er plassert rundt på ulike steder i parken. 

Restaurering

Arbeidet med å restaurere parken startet i 2003. Intensjonen var å gjenskape atmosfæren fra 1700-tallet, med stemninger og inntrykk som formidles av natur og kultur i tråd med opplysningstidens idealer. Mye av det arbeidet som ble gjort på 2000-tallet er imidlertid i ferd med å forfalle, og parken trenger derfor et nytt løft i tiden som kommer.  I 2024 er hagetrappen som leder ned fra hovedbygningen restaurert, og håpet er at dette tiltaket vil få i gang andre prosesser. Særlig står dammer og trepleie for tur, men det avgjørende er tilførsel av midler og satsing på Norges første landskapspark. Slik situasjonen er nå, gjør en gruppe frivillige en fantastisk innsats side om side med ansatte for å holde parken i en noenlunde representativ stand til glede for publikum.

Morten Leuch (1732-1768) anla en steinsatt utstikker nederst ved vannet med tanke på et lysthus som skulle danne sluttpunkt på barokkhagen. Lysthuset ble antakelig aldri realisert i hans tid. Peder Anker oppførte rundt 1790 et lysthus i klassistisk stil med søyler og tempelgavl ut mot vannet. 

Et lysthus dekket viktige behov og funksjoner for de kondisjonerte. Hvis behovet for diskresjon eller privatliv var påkrevet uten tjenestefolkets uønskede oppmerksomhet, var lysthuset et sted å trekke seg tilbake. Små sammenkomster kunne finne sted, eller man ønsket stillhet og ro. Opplysningstidens idealer stod sentralt, der man søkte ut i naturen på en helt annen måte enn tidligere. Natursvermeriet og lysthuskulturen var også forbundet med frihetsdrømmer. Det er derfor ingen tilfeldighet at den generasjonen som har skapt den klassiske lysthuskulturen i Norge også gjennomførte frihetsverket – grunnloven – i 1814.

Peder Ankers lysthus ble revet i siste halvdel av 1800-tallet, men takket være detaljerte malerier fra 17- og 1800-tallet, lyktes det å rekonstruere den lille bygningen. Dagens lysthus stod ferdig i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014. Gjenreisingen av den rekonstruerte utgaven av Peder Ankers lysthus er et verdifullt supplement til dagens parkanlegg. Arbeidet ferdigstilt med støtte fra Sparebankstiftelsen og Bogstad Gårds Venneforening.