Parken

Bogstad Gård har en stor engelsk landskapspark med stier og dammer.

  •  (Foto/Photo)
    Lars Erling Mikkelsen

Fotoutstillingen Parkliv

I parken finner du utvalgte fotografier fra godseier Westye P Egebergs private album. Fotografiene skildrer parklivets gleder på Bogstad i første halvdel av 1900-tallet. De er i stort format og henger på oppslagstavlene som er plassert ulike steder på området.

Livet i godseierfamiliens private hage ble godt dokumentert av godseieren selv, som var en ivrig hobbyfotograf. Hustruen, Nini Egeberg, og de tre døtrene Mimi, Lucy og Karen var naturligvis blant yndlingsmotivene. Fotografiene gir oss et godt inntrykk av hvordan parken ble brukt og i hvilke sammenhenger. Framfor alt var den viktig som arena for sosiale sammenkomster, og for familielivets gleder og utfoldelse.

Om parken

Parken på 130 dekar er en av Norges eldste landskapsparker.
Det vakre anlegget er det eneste i Norge som kan fremvise en stilmessig og historisk kontinuitet fra midten av 1700-tallet frem til moderne tid.

Her er rester av en renessanse-barokk hage, anlagt av familien Leuch i første halvdel av 1700-tallet.

Den engelske romantiske landskapsparken ble anlagt av godseier Peder Anker rundt 1780. Parken ble anlagt etter utenlandske forbilder, med slyngede kanaler, karpedammer, andedam, kaskader og broer. Mange utenlandske trær og planter ble innført og parken ble et forbilde for en rekke anlegg i Norge.

Parken har spilt en viktig rolle for gårdens eiere, til lyst og nytte for både kropp og sjel.
Som spiskammers, selskapslokale, forsøksstasjon for nye utenlandske planter, gartnerskole og forskningsarena for botanikere har stedet mottatt og opplyst gjester fra både inn- og utland.
Parken på Bogstad var i særklasse og ble i sin tid foreslått som aktuell arena for det kommende universitetets botaniske have før denne endelig ble plassert på Tøyen.

Restaurering

Arbeidet med å restaurere parken og hagen startet i 2003.
Intensjonen har vært å gjenskape atmosfæren fra 1700-tallsparken, med den stemning og de inntrykk som formidles av natur og kultur i tråd med opplysningstidens idealer.

Det har ikke vært et mål å rekonstruere den gamle parken. Restaureringen er tilpasset dagens publikumsdrift, tilgjengelighet og aktiv bruk.

Lysthuset i parken

Gjenreisningen av den rekonstruerte utgaven av Peder Ankers lysthus er et verdifullt supplement til dagens parkanlegg.

Morten Leuch, eier på midten av 1700-tallet, anla en utstikker i parken med tanke på å bygge et lysthus. Han døde dessverre før dette ble realisert. Hans etterkommer, Peder Anker, fikk reist lysthuset til nytte og glede.
Det gamle lysthuset ble revet på slutten av 1800-tallet.
Det finnes ikke bevarte tegninger av lysthuset slik Peder Anker bygget det. Hovedkilden til rekonstruksjonen har vært malerier fra 1700 og 1800-tallet.
Et av de mest troverdige prospektene av Bogstad med hage og park, er malt av den svenske krigsfangen Gustaf Lewenhaupt i 1809. Det viser tydelig lysthuset med sine fire søyler og den velpleide rekken med lindetrær (se bilde nedenfor).

Dagens lysthus stod ferdig i 2014.  Målet har vært å gi et utvidet tilbud til våre besøkende. Opplysningstidens idealer har stått sentralt, der man søkte ut i naturen på en helt annen måte enn tidligere. Natursvermeriet og lysthuskulturen var forbundet med frihetsdrømmer. Det er derfor ingen tilfeldighet at den generasjonen som har skapt den klassiske lysthuskulturen i Norge også gjennomførte frihetsverket – grunnloven – i 1814!

Peder Anker på Bogstad står her i en særstilling, både som industrigodseier, landskapsarkitekt, deltaker under riksforsamlingen på Eidsvoll og som statsminister.