Serafimerportrettet

I Havestuen i hovedbygningen kan du nå se Serafimerportrettet av Peder Anker, utlånt av Stamhuset Jarlsberg. Portrettet viser Anker som den svensk-norske unionenes første norske statsminister, et embete han hadde i årene 1814-1822.

Det er mulig å se maleriet på omvisning i hovedbygningen tirsdag, onsdag, torsdag, lørdag og søndag kl. 13. Billetter selges i museumsbutikken, noe som også gir adgang til Galleri Østfløyen og utstillingen KUNSTSAMLERNE samme dag.

Motivet viser den aldrende Peder Anker med hodet litt til siden, sittende i en seremoniell 1600-tallsdrakt med hermelinskappe og Serafimerordenen hengende rundt torsoen. Med høyre hånd peker han på Norges Grunnlov som ligger på bordet ved siden av ham, og bak dette sees den seremonielle hatten som hører til drakten.

  • Serafimerportrettet av Peder Anker (Foto/Photo)
    Serafimerportrettet av Peder Anker. Foto Christian Strand, stiftelsen Norsk Folkemuseum

Om Serafimerordenen
Serafimerordenen ble innstiftet av svenske kong Fredrik I (1676-1751) i året 1748. Den består av et kjede med en rekke patriarkalkors og serafhoder, og en bryststjerne med et malteserkors der det står inngravert IHS (Iesus Hominum Salvator, eller Jesus, menneskenes frelser). Peder Anker ble tildelt denne ærerike ordenen 28. januar 1815 av kong Karl III Johan. Kongen hang selv kjedet om halsen hans.

Hvem er kunstneren?
Det knytter seg noe usikkerhet til hvem som har malt portrettet, da det ikke er signert. Det antas å være hoffmaleren Fredric Westin (1782-1862) eller portrettmaleren Olof Johan Södermark (1790-1848). Westin og Södermark malte i samme stil, noe som gjør det vanskelig å skille dem fra hverandre. Södermark har i tillegg malt portrettet av Peder Anker som henger ved verandadøren i Havestuen.
Hvorfor er maleriet usignert?
Det kan bety at det er en kopi eller en såkalt «replikk» vi har å gjøre med.
En «replikk» ble ofte laget av kunstneren, slik at flere kunne ha glede av bildet. En kopi kunne ha vært laget av hvem som helst med tekniske ferdigheter. Det var vanlig blant kunstnere å lage replikker av kongeportretter og statsportretter, og derfor finner vi mange av de samme portrettene av kjente konger og dronninger rundt om i representative bygninger. Slik kunne altså et av bildene henge på en staselig plass i institusjonen den var ment for, og den portretterte kunne i tillegg ha en replikk hjemme hos seg selv. Dette fremstår som en sannsynlig forklaring på vårt bilde.

Hvordan kom maleriet til Jarlsberg?
Det antas at maleriet var ment å henge i Ministerhotellet i Stockholm som et representasjonsportrett av statsminister Peder Anker. Dette fordi bildets viktigste symbol ikke er Serafimerordenen, men det at han holder en hånd på Norges lover. Intensjonen var muligens at det skulle komme flere statsministerportretter etter hvert som embetet gikk videre. Bygningen brant i 1822 og det er uvisst om maleriet ble reddet eller om versjonen som nå vises på Bogstad er en replikk/kopi.
Dersom Westin malte bildet, hvorfor signerte han det ikke? Og hvordan havnet det på Jarlsberg og ikke på Bogstad? Svaret kan være at Westin sannsynligvis malte to eller flere versjoner av det, én signert, som kanskje ble skadet eller gikk med i brannen, og én eller flere replikker. En av de sistnevnte ble så sendt til Bogstad Gård og havnet senere hos svigersønnen Herman Wedel Jarlsberg på Jarlsberg hovedgård, der det normalt smykker endeveggen i Store spisesal i 1. etasje. Siden Westin fortsatt hadde forarbeidene til portrettet, er det ikke umulig at det også ble laget en erstatningsreplikk, dersom bildet var blitt skadet. Men vi kjenner ikke til en signert original av dette maleriet.
En annen mulig forklaring er at bildet overlevde og hang i de nye lokalene til det norske statsapparatet i Stockholm, og at det var Herman Wedel Jarlsberg som fikk laget en replikk/kopi av det en gang i perioden mellom 1836 og 1840 da han satt som norsk visekonge (Westin var fortsatt aktiv). Så kan han ha sendt replikken videre til Jarlsberg. Det eneste som taler mot dette, er at Herman Wedel Jarlsberg faktisk foretrakk Bogstad som residens. For alt vi vet, henger det originale portrettet i et eller annet kongelig gemakk i Sverige den dag i dag. Dersom bildet ble sendt til Bogstad etter at Peder Anker var ferdig med sin statsministergjerning en gang mellom 1822 og hans død i 1824, er i så fall dette første gang maleriet er tilbake på Bogstad på 199 år.