Hovedbygningen

Bogstad gård representerer et unikt herregårdsanlegg fra slutten av 1700-tallet. Godset kom i privat eie i 1649 og tilhørte samme slekt fram til 1955, da det ble stiftelse og museum takket være en sjenerøs gave fra de siste eierne. 

Bogstads storhetstid regnes fra 1772 til 1849; eierperioden til Peder Anker etterfulgt av svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg. Begge var med i Eidsvollsforsamlingen og spilte viktige roller i tiden før og etter 1814. Peder Anker ble Norges første statsminister og Wedel ble rikets finansminister i den nye unionen med Sverige. Herskapshjemmet har stått delvis urørt siden den gangen, og kunst, møbler og gjenstander gir et autentisk tidsbilde. På en omvisning i museet kan du friske opp historien om 1814 og få innblikk i livet på en herregård.

Hovedbygningen på Bogstad er som et lite Downton Abbey på norsk, der også kjøkkenet er bevart. Bygningens eldste del, midtpartiet, ble oppført rundt 1760 av Morten Leuch d.y. (1732-1768) og Mathia f. Collett (1737-1801). Leuch rev de gamle, laftede bondehusene og lot oppføre en vakker trebygning i barokk stil. Her levde paret landlivets gleder, fortrinnsvis om sommeren. 

Morten og Mathia fikk ingen barn, og i 1772 kjøpte den unge Peder Anker (1749-1824) eiendommen. Gjennom sin mormor, født Leuch, var Peder Anker odelsberettiget til Bogstad. I tillegg giftet han seg med fosterdatteren i huset, Anna Elisabeth Cold (1749-1803). I 1780-årene iverksatte han en storstilt utvidelse av anlegget, som ga Bogstad mye av det karakteristiske preget det har i dag. Hovedhuset ble forlenget 17 m i hver retning, og fløyer og driftsbygninger ble utbygget og føyet sammen til et lukket gårdsrom. 

Senere generasjoner har også gjort nødvendige  tilpasninger. Bogstads siste godseierpar Nini og Westye Egeberg utvidet for eksempel inngangspartiet i 1916, og restaurerte hovedbygningen etter datidens standard etter arkitekt Arnstein Arnebergs anvisninger. Mye ble da tilbakeført til Peder Ankers tid i stil og farger, men en omfattende modernisering fant samtidig sted i form av innlagt strøm, sentralvarme og moderne badeværelser. 

Hovedbygningen har tre etasjer i tillegg til kryploft. På grunnplan var kjøkken, matboder, tjenerfløy og arbeidsrom for tjenerskapet, som også fikk badeværelse og WC i 1916. Den representative hovedetasjen rommet i hovedsak stuer og saler på rekke og rad med utsikt mot Bogstadvannet. I tredje etasje var soveværelser, og fra 1889 et stort biljardrom.

Øverste etasje inngår ikke i det faste omvisningsprogrammet.

Gjennom hovedinngangen fra gårdsplassen, trer man inn i en herskapelig innredet hall tegnet av Arnstein Arneberg i 1914. Trappene her leder opp til den representative etasjen. I østre ende ligger "vinterværelsene" som var de private rommene for familien. 

Museet er hjemmet etter familiene som bodde her. Møbler, kunst og gjenstander var del av den sjenerøse gaven som ble gitt i 1955, og hjemmet har derfor bevart et autentisk preg. Kun nyttige og verdifulle bruksgjenstander ble fordelt mellom arvingene. Da museet åpnet sine dører i 1957, skjøv man behendig interiørene til side slik at publikum med letthet kunne passere.

Ved siden av å være et minnesmerke over sentrale, historiske hendelser og skikkelser, er Bogstad også et stilhistorisk museum. Alle epokene er representert etter de mange generasjonene som har bodd her: renessanse, barokk, rokokko, Louis XVI, empire, biedermeier og historisme. En av de største attraksjonene er Peder Ankers komplette malerisamling i Salen (husets festsal); europeiske kunstverk fra 16- og 1700-tallet innkjøpt en gang på slutten av 1700-tallet på reiser i Italia. I tillegg inneholder Bogstad-samlingen utsøkt portrettkunst av kjente nordiske malere fra 17- og 1800-tallet; portrettet av Peder Anker med familie som det viktigste, malt av den danske hoffmaleren Jens Juel i 1792. 

En omvisning på Bogstad leder avslutningsvis ned i det blå kjøkkenet. Kjøkkenet bærer preg av tidlig 1900-tall med komfyr, matheis og elektrisk anvisertavle. Etasjene var et tydelig skille mellom herskap og tjenere, og kjøkkenet er derfor et egnet sted å fortelle om arbeid og levekår på den storslåtte gården.